Har du noen gang lurt på hvordan du kan vite nøyaktig om hver krone en kunde bringer inn, faktisk gir deg overskudd, eller bare forsvinner umerkelig i salongens daglige mas – da er du på rett sted! Å beregne selvkost for en tjeneste høres kanskje litt kjedelig ut, men i virkeligheten er det hemmeligheten bak en vellykket salong. Og – ærlig talt – det er enklere enn du tror!
Hva er selvkost for en tjeneste, og hvorfor bør det interessere deg?
Selvkost er det «avslørende tallet» som viser hvor mange kroner det faktisk koster å utføre én behandling – ned til hver minste detalj! Det er salongens økonomiske ryggrad. Kjenner du ikke selvkosten, er det altfor lett å gå i fellen «naboene tar så mye, jeg setter samme pris» eller «kanskje kunden bare betaler det?». Og ender prisen opp lavere enn det behandlingen faktisk koster, driver du i praksis med gavedeling.
Men hvordan regner du egentlig ut dette tallet? La oss se på det sammen, steg for steg, med eksempler fra virkeligheten!
1. Materialkostnader – tell opp alt som går med!
Denne delen er den mest håndgripelige: sjampo, masker, serum, neglelakk, hansker, bomullspads – rett og slett alt som er borti kunden, selv et lite øyeblikk, fortjener å skrives ned. Ofte listes «det store bildet» opp, som hårfarge, men de små detaljene glemmes – som vask av håndklær eller slitasje på metallklyper.
Et enkelt triks: Ta en av dine mest typiske tjenester (for eksempel hårfarging), gå gjennom den bevisst og noter:
- Hvor mye går med av ulike farger, midler, balsam, maske?
- Hvor mange bomullspads, engangsforklær, hanskepar?
- Trenger noe utstyr – for eksempel en kam eller alufolie – utskifting eller vask etter hver behandling?
Lag deretter en liste (eller en liten tabell) av dette. Legg til innkjøpsprisen for hvert produkt/hjelpemiddel (ja, selv den ene bomullspaden teller!) og summer det hele. Da har du materialkostnaden for den konkrete tjenesten.
Pro-tips: Bruker du lagerstyringen i SalonLife, kan du registrere produktforbruket direkte i programmet – ingen papirarbeid, alle kostnader samlet, og senere er det enkelt å følge med på om en kostnad sniker seg oppover. Tenk stort, og les også om hvilke beste praksis for lagerstyring som er til hjelp i salongarbeidet!
2. Arbeidskostnad – tiden din er gull verdt
Ingen salongtjeneste utfører seg selv! Bruker du en time, bør den timen også tjenes inn igjen – og ikke bare som lønn, men sammen med alle arbeidsgiverkostnadene.
Hvordan gjør du det? Mål hvor mange minutter eller timer hver behandling tar. Ta med ikke bare tiden hendene er i håret til kunden, men også:
- forberedelse (blande farge, klargjøre håndklær),
- rydding/etterarbeid,
- konsultasjon med kunden.
Gang deretter tiden behandlingen tar med timelønnen din (eller den ansattes). Ikke glem at timelønnen, i tillegg til skatter og avgifter, også bør dekke arbeidstøy og en «egenandel» for kurs, dersom det er relevant for behandlingen. For eksempel: tar en klipp 45 minutter, og hele timelønnen din inkludert avgifter er 160 kr, regner du 120 kr i arbeidskostnad for tjenesten.
SalonLife hjelper deg: Bestiller du tjenester digitalt, kan du se hvor mye tid hver tjeneste faktisk tar i bookinger. Slik ser du raskt om en behandling begynner å «spise» for mye tid. Se hvordan optimalisering av salongkalenderen hjelper deg med å styre tidsbruken bedre!
3. Andre kostnader – alle de småtingene som ikke «går av seg selv»
Nå har vi materialer og arbeid på plass. I tillegg sniker det seg inn utallige små faste kostnader i salongens hverdag, som dessverre ikke forsvinner av seg selv. Tidsalderen med «selvvaskende håndklær» og «evigvarende føner» har ikke kommet ennå!
Hva hører inn under dette? Strømregning, vannforbruk, rengjøringsmidler, vask og stryking av håndklær, slitasje på utstyr («hvor mange fargebehandlinger tåler én stol før den må skiftes ut?»). Og av og til den lille sjokoladebiten eller koppen kaffe du byr kunden på.
Den enkleste måten: summer disse kostnadene per måned, del på det totale antallet tjenester, og du får for eksempel 18 kr i «fellesutgifter» å legge til per behandling. Følger du dette jevnlig med på (og fører kostnadene i SalonLifes kostnadskategorier), oppdager du tidlig om en del av strømforbruket eller andre fellesutgifter i salongen begynner å vokse for mye. Og alt dette hører selvsagt også med i selvkosten for tjenesten.
Hvordan tolke sluttsummen – hva gjør du med denne selvkosten?
Når du har lagt sammen materialkostnad, arbeidskostnad og andel av fellesutgiftene, sitter du igjen med selvkosten for den konkrete tjenesten. Dette er tallet du aldri bør sette prisen under – selv ikke når lørdagskvelden har tomme timer og fristelsen til å lokke kunder med en «billigere pris» er stor!
Vil du vite hvordan du bygger opp prissettingen i salongen trygt og lønnsomhetsbasert? Før du tar avgjørelser, er det verdt å se på trender i skjønnhetsbransjen og de mest lønnsomme tjenestene, for bedre å forstå din egen posisjon og ditt potensial i markedet.
Tenk deg at alle disse tallene er dine små allierte, som gir deg frihet og trygghet til å be om en rettferdig pris – det er ikke lenger en pris satt «på magefølelsen», men en bevisst beslutning som bidrar til å sikre salongens fremtid. Og bruker du digitale løsninger som SalonLife i beregningene, kan du alltid følge i sanntid hvordan materialkostnadene og tidsbruken din endrer seg. Slik «spiser» ikke for eksempel dyrere hårfarger etter en prisøkning stille og rolig opp overskuddet ditt.
Virker dette kjedelig? Absolutt ikke! Å kjenne selvkosten nøyaktig gir deg styrke – det befrir deg fra «gjettingens fangenskap», holder trolig flere kroner i lommeboken og hjelper deg å bygge en salong som står støtt selv når det blåser friskt i markedet.
Nå som du har verktøyene til å beregne selvkosten for hver tjeneste, tar vi i neste artikkel steget videre – vi ser på hvordan du setter priser på tjenestene dine som gir overskudd, ikke hodepine. Hvilken prisstrategi bør du velge, og hvordan påvirker den arbeidshverdagen din? Det kommer snart! Er du klar?
Flere nyttige råd og verktøy finner du på SalonLife-bloggen: https://www.salon.life/blog
